wordify
bokmålsordboka
rokke
SUBSTANTIV
Trolig fra lavtysk
skate
rokke
VERB
Beslektet med rykke
rikke, rugge
Lasset var ikke til å rokke
Sitte og rokke (på seg) (flytte, rugge urolig på seg)
Bli usikker, la seg overtale
Ikke la seg rokke i sin overbevisning
forandre, svekke, undergrave
Rokke ved den vedtatte lære
rokkehjul
SUBSTANTIV
Hjul på rokk
nynorskordboka
rokke
SUBSTANTIV
skate
rokke
VERB
Samanheng med rykke
rikke, rugge, flytte på
Rokke ved grunnfjellet og få jorda til å skjelve
I overført tyding: grave grunnen under, bryte ned, veikje
Rokke ved gamle sanningar
rokkehjul
SUBSTANTIV
Hjul på rokk
rokkesnor
SUBSTANTIV
Snor som går om hjulet og trinsene på ein rokk