wordify
bokmålsordboka
rikke
VERB
Samme opprinnelse som vrikke
bevege, flytte, rokke
Det var umulig å rikke lasset
Rikke på seg
Sleden rikket seg ikke
nynorskordboka
rikke
SUBSTANTIV
Av vri
flammeved, valbjørk
rikke
VERB
Same opphav som vrikke; jamfør rige
Røre, lee, flytte av flekken
Sleden rikka seg ikkje
Rikke på seg
Flytte seg smått
Rikke og ro
Ikkje til å rikke
òg: som held fast på meiningane sine, sta
rikkebjørk
SUBSTANTIV
Av rikke
valbjørk
rikkeved
SUBSTANTIV
flammeved