wordify
bokmålsordboka
risle
SUBSTANTIV
Av ris
Liten busk
gren, riskvast; bærklase, aks
risle
SUBSTANTIV
Av risle
Liten bekk
risle
VERB
Lydord
renne, sildre; som adjektiv i presens partisipp:
En rislende bekk
Bre seg, sive
Sollyset rislet gjennom skogen
Gleden rislet gjennom henne
nynorskordboka
risle
SUBSTANTIV
Norrønt hrísla, diminutiv av III ris
Liten busk; topp av lauvtre
grein, riskvast; bærklase
Hos mange grasarter: toppforma blomsterstand, samansett av klasar som ber småaks
risle
SUBSTANTIV
Av risle
Sildrande eller surlande liten bekk
risle
VERB
Lydord
Renne smått (med ein sped lyd), sildre
Bekken rislar
I presens partisipp:
Rislande vatn
Breie seg, sive
Gleda risla gjennom henne