wordify
bokmålsordboka
sildre
SUBSTANTIV
Av sildre egentlig sildreblom
Plante av slekta Saxifraga i sildrefamilien
sildre
SUBSTANTIV
ørliten bekk
sildre
VERB
Av i dialekter silla ‘renne, dryppe’
Renne med fin, sped lyd
Det sildret og rant vann alle steder
sildrebekk
SUBSTANTIV
Sildre
nynorskordboka
sildre
SUBSTANTIV
Eigenleg sildreblom; av sildre
(plante av) slekt i sildrefamilien; bergsildre; Saxifraga
sildre
SUBSTANTIV
Av sildre
ørliten bekk
sildre
VERB
Av sille
Renne seint, helst med ein veik, nærmast klunkande eller klukkande lyd
Bekken sildra og rann
I overført tyding:
Fløytisten fekk tonane til å sildre fram
sildrebekk
SUBSTANTIV
Sildre