bokmålsordboka
riktig
ADJEKTIV
Fra tysk egentlig ‘som følger en rett linje’
Rett og riktig
Alt gikk riktig for seg
Regnskapet var riktig
Framgangsmåten var den eneste riktige
Finne det riktige svaret
Gå riktig vei
Svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
Det ble ikke riktig jul i år
Et riktig uvær
Som adverb: akkurat, nettopp
Han er ikke riktig klok (ikke vel bevart)
Det var riktig noe for deg
For alvor, til gagns, virkelig
Riktig pent
Riktig gode venner
En riktig snill gutt
Det var riktig livlig
riktighet
SUBSTANTIV
riktignok
ADVERB
Ganske visst, sant nok, riktig nok
Riktignok er han stor og sterk, men …
Da var det riktignok for sent
nynorskordboka
riktig
ADJEKTIV
Etter bokmål, frå tysk eigenleg ‘som følgjer ei rett linje’
Rett (III,2 og 4); rettig
Adverb: retteleg
Det vart riktig ein triveleg fest
Som sisteledd i samansetningar, særleg i reklame: som samsvarer med eller som høver til det førsteleddet nemner
Moteriktig (moterett)