wordify
bokmålsordboka
rabb, rabbe
SUBSTANTIV
Uvisst opphav
Steinet, skrinn jordrygg
rabbel
SUBSTANTIV
Av rable
Slurvet, utydelig skrift eller tegning
Noe forferdelig rabbel
rabbet, rabbete
ADJEKTIV
Som er full av rabber
nynorskordboka
rabb, rabbe
SUBSTANTIV
Jamfør mellomnorsk rabbi;
Steinete, låg jordrygg
Bergrabb
Skrint stykke mark
Lyngrabb
Dvergbjørk (som veks på rabb (2))
rabbe
VERB
Norrønt rabba
skravle, tøve, (tull)prate
rabbe
VERB
Sjå rappe
Krafse, rive til seg; knabbe, ta
Rabbe noko med seg
Rabbe til seg
Grave til seg
rabbel
SUBSTANTIV
Av rable
Slurvete og utydeleg teikning, skrift
Eit einaste rabbel