wordify
bokmålsordboka
purk
SUBSTANTIV
Jamfør purket; i dialekter ‘gretten, tverr person’
Nedsettende: politikonstabel; politi
purke
SUBSTANTIV
Norrønt purka
Hunngris, sugge
purke
VERB
Lydord
Sove tungt og hørbart
Ligge og purke og sove
purkeful
ADJEKTIV
Av purke
innful
nynorskordboka
purk
SUBSTANTIV
Og norrønt purk n ‘gjerrigskap’; jamfør purke
Vrang, sur person
Nedsetjande: politi
Purk, purk, sur agurk (i regle)
purke
SUBSTANTIV
Norrønt purka
Hogris, sugge
purke
VERB
Truleg samanheng med purre
Vere motvillig, furte
Purke imot
Gjere motstand
purke
VERB
Lydord
Sove tungt og høyrleg; snorke
Han låg og purka og sov