wordify
bokmålsordboka
politi
SUBSTANTIV
Av gresk polis ‘by’; jamfør politikk
Offentlig myndighet som skal sørge for orden og sikkerhet, påse at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og i visse tilfeller påtale lovbrudd
Avdeling eller enkeltperson som representerer politi
Politiet kom på stedet like etter ulykken
politi
SUBSTANTIV
politikonstabel
politiadjutant
SUBSTANTIV
Polititjenestemann med høyeste grad
politiattest
SUBSTANTIV
Attest utstedt av politiet som godtgjør at en person har ført en hederlig vandel og er ustraffet; jamfør vandelsattest
nynorskordboka
politi
SUBSTANTIV
Av gresk polis ‘by’; jamfør politikk
Statsetat (i bydistrikt) som skal halde oppe lov og orden
Politiet høyrer inn under Justis- og politidepartementet
Avdeling eller einskild person som representerer politi
Stutt tid etter var politiet på åstaden
Melde frå til nærmaste politi eller lensmann
politi
SUBSTANTIV
politikonstabel
politiadjutant
SUBSTANTIV
Polititenestemann som er tilsett av Justisdepartementet, men som har embetsfullmakt og rang over politifullmektig
politiattest
SUBSTANTIV
Attest frå politiet om at ein person er ustraffa og har synt lytefri vandel; før: vandelsattest