wordify
bokmålsordboka
sugge
SUBSTANTIV
Av su
purke
suggesjon
SUBSTANTIV
(tilstand framkalt av) suggererende påvirkning
Nervøse lidelser kan helbredes ved suggesjon
Hypnose og suggesjon
suggerere
VERB
Latin egentlig ‘legge noe under noe annet’
Påvirke en person psykisk slik at en kan framkalle forskjellige psykiske tilstander uten hans eller hennes vilje
La seg suggerere til å tro, gjøre noe
Som adjektiv i presens partisipp:
Musikken hadde en suggererende virkning
suggestibel
ADJEKTIV
Som lar seg suggerere, som er mottakelig for suggesjon
nynorskordboka
sugge
SUBSTANTIV
Av su
purke
Stor, tjukk kvinne
suggesjon
SUBSTANTIV
Det å suggerere; innbilling
Hypnose og suggesjon
Prøve å lækje ei nervøs liding med suggesjon
suggerere
VERB
Latin eigenleg ‘leggje noko under noko anna’
Påverke åtferda og dei psykologiske opplevingane hos ein person med å spele på kjenslene i staden for å tale til fornufta hos vedkomande; innbille
La seg suggerere til å tru, gjere noko
I presens partisipp:
Musikken hadde ein suggererande verknad
suggestibel
ADJEKTIV
Som lèt seg suggerere; som er mottakeleg for suggesjon