wordify
bokmålsordboka
innbille
VERB
Av lavtysk inbilden eller tysk einbilden
Få til å tro (uten grunnlag i virkeligheten)
Prøv ikke å innbille meg slikt vrøvl!
Innbille seg
Ha en falsk forestilling om noe
Jeg innbiller meg at det skal gå bra
Han innbilte seg at han var ung igjen
innbille seg
Ha en falsk forestilling om noe
Jeg innbiller meg at det skal gå bra
Han innbilte seg at han var ung igjen
Se: innbille
nynorskordboka
innbille
VERB
Av lågtysk inbilden eller tysk einbilden
Få til å tru (utan grunnlag i røynda)
Innbille ein noko
Innbille seg
Ha ei falsk førestilling om noko
Ho innbiller seg at ho er den vakraste
Han innbilte seg at det skulle gå
innbille seg
Ha ei falsk førestilling om noko
Ho innbiller seg at ho er den vakraste
Han innbilte seg at det skulle gå
Sjå: innbille