wordify
bokmålsordboka
prioritet
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra middelalderlatin
forrang, fortrinnsrett
Nødmeldinger har alltid prioritet
Denne oppgaven bør få (høyeste) prioritet
Fortrinnsrett til å få utbetalt penger en har krav på
Skattekrav har prioritet i konkursbo
Vike prioritet for noen (gi avkall på plassen sin i en prioritetsrekke; jamfør prioritetsvikelse)
pant
Banken har tatt prioritet i eiendommen
prioritetsaksje
SUBSTANTIV
preferanseaksje
prioritetshaver
SUBSTANTIV
(juridisk) person som har prioritet i en eiendom
prioritetsliste
SUBSTANTIV
Liste som er ordnet etter fallende prioritet
nynorskordboka
prioritet
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå mellomalderlatin
førerett, forrett
Ha, få (høgaste) prioritet
Lønskrav har prioritet i konkursbu
Vike prioritet (jamfør prioritetsvik)
prioritetsaksje
SUBSTANTIV
preferanseaksje
prioritetshavar
SUBSTANTIV
(juridisk) person som har prioritet i eigedom
prioritetsliste
SUBSTANTIV
Liste ordna etter fallande prioritet