bokmålsordboka
fortrinnsrett
SUBSTANTIV
Rett til å gå foran; forrett
Benytte fortrinnsretten sin
Gående har fortrinnsrett
nynorskordboka
førerett, forrett
SUBSTANTIV
Av for- og rett
Matrett servert føre hovudretten
Ete suppe til førerett
førerett, forrett
SUBSTANTIV
Frå ty.; av for- og rett
Prioritet over andre; særrett, førsterett, fyrsterett
Ha føreretten til ei stilling
Lovfesta førerett