wordify
bokmålsordboka
forrett
SUBSTANTIV
Fra tysk; av for- og rett
Prioriet over andre; særrett, prioritet, fortrinnsrett
Ha forretter
Benytte seg av sin forrett
forrett
SUBSTANTIV
Av for- og rett
Matrett som blir servert før hovedretten
Spise suppe til forrett
forrette
VERB
Fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘gjøre rett, bringe i orden’; av for-
Utføre kirkelige gjøremål
Forrette en vielse
Forrette ved alteret
forrette sin nødtørft
Gjøre sitt fornødne; Se: nødtørft
nynorskordboka
førerett, forrett
SUBSTANTIV
Av for- og rett
Matrett servert føre hovudretten
Ete suppe til førerett
førerett, forrett
SUBSTANTIV
Frå ty.; av for- og rett
Prioritet over andre; særrett, førsterett, fyrsterett
Ha føreretten til ei stilling
Lovfesta førerett
forrette
VERB
Frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gjere rett’; av for-
Utføre kyrkjelege gjeremål
Forrette ved gudstenesta
Forrette ei gravferd