wordify
bokmålsordboka
nødtørft
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, beslektet med norrønt turft femininum ‘trang, behov’; jamfør turve og tarv
Naturlig trang, behov, nå særlig i uttrykket
Forrette sin nødtørft
Gjøre sitt fornødne
nødtørftshus
SUBSTANTIV
avtrede, do
nødtørftig
ADJEKTIV
Fra lavtysk
Som så vidt er tilstrekkelig, som er mest nødvendig
Brensel og nødtørftig mat
De fikk bare med seg det nødtørftigste
tarvelig, sparsom
En nødtørftig ros
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "nødtørft" i nynorskordboka