wordify
bokmålsordboka
forrang
SUBSTANTIV
Av for-
Rang foran andre; prioritet, fortrinnsrett
Få forrang foran noen
Sedvanen pleier å ha forrang
forranglet, forrangla
ADJEKTIV
Av for- og rangle
Utmattet eller slapp på grunn av langvarig rangel; utranglet
nynorskordboka
førerang, forrang
SUBSTANTIV
Rang framom andre; prioritet
Ha førerang framfor nokon
Gje dette arbeidet førerang