wordify
bokmålsordboka
pakt
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin av pacisci ‘slutte overenskomst’
overenskomst, avtale, løfte, forbund
Den gamle og den nye pakt (Det gamle og Det nye testamente, budene og evangeliene)
Gjøre, inngå, slutte en pakt med noen
Nært forhold, samsvar, overensstemmelse, særlig i forbindelsen
Være, stå i pakt med
I pakt med
I samsvar med, på bølgelengde med
pakte
VERB
forpakte
nynorskordboka
pakt
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin av pacisci ‘gjere semje’, samanheng med pasifisere
semje, avtale, traktat
Fredspakt
Ektepakt
Dåpspakt
Den gamle og den nye pakta (Det gamle og Det nye testamentet; bodorda og evangeliet)
Samsvar, samklang, harmoni, nært tilhøve
I pakt med
I samsvar, samhøve eller i tråd med
Heilt ut følgje eller svare til
Vere på bølgjelengd med
paktar
SUBSTANTIV
Person som paktar (leiger) gardsbruk eller jordstykke, forpaktar; sjeldan: bygslar, leiglending
paktark
SUBSTANTIV
I eldre bibelmål: paktkiste
paktkiste
SUBSTANTIV
I bibelmål, i bunden form eintal: kiste der jødane gøymde dei to steintavlene med bodorda; paktark