wordify
bokmålsordboka
forbund
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med binde
Avtale om samarbeid
Inngå forbund med noen
Organisasjoner eller stater som har sluttet forbund med hverandre
forbundsdag
SUBSTANTIV
Etter tysk Bundestag
I bestemt form entall: det folkevalgte kammeret i den tyske nasjonalforsamlingen
forbundsfelle
SUBSTANTIV
Etter tysk Bundesgenosse; av felle
Person, gruppe eller stat som en slutter forbund med; alliert; samarbeidspartner, medhjelper
forbundskansler
SUBSTANTIV
Etter tysk Bundeskanzler
Tittel på regjeringssjef i Tyskland og Østerrike
nynorskordboka
forbund
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med binde
Avtale om samarbeid
Inngå eit forbund
Organisasjonar eller statar som har slutta forbund med kvarandre
forbundsdag
SUBSTANTIV
Etter tysk Bundestag
I bunden form eintal: det folkevalde kammeret i den tyske nasjonalforsamlinga; sambandsdag
forbundsfelle
SUBSTANTIV
Etter tysk Bundesgenosse; av felle
Person, gruppe eller stat som ein sluttar forbund med; alliert; samarbeidspartnar, medhjelpar
forbundskanslar
SUBSTANTIV
Etter tysk Bundeskanzler
Tittel på regjeringssjef i Austerrike og Tyskland