wordify
bokmålsordboka
avtale
SUBSTANTIV
Gjensidig løfte, enighet om noe
Gjøre en avtale med noen
Holde en avtale
En bindende avtale
Lønn etter nærmere avtale
I uttrykk for bekreftelse, godkjenning: OK
Avtale!
Gå til ordforklaring for "avtale"
avtale
VERB
Gjøre avtale om; bli enige om (på forhånd)
Avtale å møtes
Avtale tid og sted
Avtale lønn
Brukt som adjektiv: planlegge, bestemt
På avtalt sted
Til avtalt tid
Det var avtalt spill
Gå til ordforklaring for "avtale"
avtalebrudd, avtalebrott
SUBSTANTIV
brudd på en brott
Forsinkelsen blir sett på som et avtalebrudd
Avtalebruddet kan havne i retten
Gå til ordforklaring for "avtalebrudd"
nynorskordboka
avtale
SUBSTANTIV
Gjensidig lovnad, semje om noko
Gjere ei avtale med nokon
Bryte avtala
Ha ei skriftleg avtale
Løn etter nærmare avtale
I uttrykk for stadfesting, godkjenning: OK
Avtale!
avtale
VERB
Gjere avtale om; bli samde om (på førehand)
Avtale å møtast
Avtale tid og stad
Avtale time hos frisøren
Brukt som adjektiv: planleggje, planlegge
På avtalt stad
Til avtalt tid
Det var avtalt spel
avtalebrot, avtalebrott
SUBSTANTIV
brot på ei brott
Forseinkinga blir sett på som eit avtalebrot
Avtalebrotet kan hamne i retten