wordify
bokmålsordboka
nykk, nøkk
SUBSTANTIV
Av nykke
Rykk, plutselig trekk
nykke
SUBSTANTIV
Fra tysk, lavtysk egentlig ‘ondskap, plutselig støt’
Forskrudd idé, grille, innfall
Primadonnanykker
Sette nykker i hodet på noen
Vi må plukke av henne disse nykkene
nykke, nøkke
VERB
Norrønt hnykkja
rykke, nappe, trekke
nykket, nykkete
ADJEKTIV
Full av nykker
nynorskordboka
nykk, nøkk
SUBSTANTIV
Norrønt nykr
vette som etter folketrua held til i elvar og sjøar; vasstroll
nykk
SUBSTANTIV
Av nykke
Rykk, raskt drag
Gjere ein nykk med hovudet
nykke
SUBSTANTIV
Frå tysk, eller lågtysk samanheng med I nykkje
Særleg i fleirtal: innfall, lune
Primadonnanykke
Vere full av nykker
nykkerose
SUBSTANTIV
Av nykk
Vassplante med flyteblad og store, kvite blomstrar (slekta Nymphaea) eller gule blomstrar (slekta Nuphar); vasslilje