wordify
bokmålsordboka
mukke
VERB
Kanskje fra lavtysk mucken ‘snakke med halvåpen munn’
Gjøre innvendinger, kny, protestere
Hun gjorde alt hun ble bedt om uten å mukke
Ta imot ordrer uten å mukke
mukkende
ADVERB
mukk
nynorskordboka
mukke
SUBSTANTIV
Av mue
mengd, mengde, dunge
Ei mukke med aviser, papir
Ta med deg heile mukka!
mukke
VERB
Kanskje frå lågtysk mucken ‘snakke med halvopen munn’; jamfør mule
Mumle misnøgd, svare imot, kome med innvendingar, kny, protestere
Ho mukka om at ho ikkje ville bli med
Mukke imot
Ta imot ordrar utan å mukke