wordify
bokmålsordboka
mule
SUBSTANTIV
Norrønt múli, samme opprinnelse som tysk Maul ‘munn’
Munnpartiet på visse større dyr, særlig hest og ku
mule
VERB
Egentlig ‘sette trut’
furte, surmule
mulebånd, muleband
SUBSTANTIV
Bånd omkring mulen på et dyr, grime
nynorskordboka
mule
SUBSTANTIV
Norrønt múli; jamfør munn
Munnparti hos større dyr, særleg jortarar og hest
Kua mjølkar etter mulen (dvs etter maten ho får)
Munning, opning på ein pose eller sekk
mule
VERB
Av mule
furte, surmule
muleband
SUBSTANTIV
Band kring mulen på eit dyr, grime; munnkorg
sekkeband
mulesel
SUBSTANTIV
Sjå muldyr; om mul-
Avkom av hingst og eselhoppe