bokmålsordboka
mott
SUBSTANTIV
Norrønt motti; beslektet med mo
Borebille som går på treverk
mottaing, mottaking
SUBSTANTIV
mottak
SUBSTANTIV
Sted der en tar imot noe; det å ta imot
Mottak og tilvirkning av fisk
Varemottak
(forsøk på) motstand
nynorskordboka
mott
SUBSTANTIV
Norrønt motti; samanheng med mo
Borebille som går på treverk
mottak
SUBSTANTIV
Av mot
Det å ta imot; stad der ein tek imot noko
Varemottak
Mottak og tilverking av fisk
(freistnad på) motstand; motlegg
Få hardt mottak
mottakar
SUBSTANTIV
Person, firma eller liknande som tek imot noko, motsett sendar
Lønsmottakar
(av)sendaren må skrive namnet og adressa til mottakaren
I overført tyding:
Fjernsynet gjer oss til passive mottakarar
I språkvitskap: person som ei språkleg ytring er retta til, motsett sendar
Apparat som tek imot telegram, radio- og fjernsynsprogram, motsett sendar
Fjernsynsmottakar
Radiomottakar
mottakarapparat
SUBSTANTIV