bokmålsordboka
midd
SUBSTANTIV
Lavtysk mite ‘noe lite, minste myntsort, midd’
Edderkoppdyr av ordenen Acari(na)
Melmidd, skabbmidd
Muggsopp (som blant annet går på klippfisk)
middag
SUBSTANTIV
Norrønt miðdagr, av mid- og dag
Tid da en spiser middag (2); midt på dagen, omkring klokka tolv
Ettermiddag, formiddag
Lørdag middag
Sove middag
Ta middagshvil
(varmt) hovedmåltid midt på dagen eller senere
Be noen på middag
Kommer du hjem til middag?
Spise sen middag
Bli invitert ut på middag
Ha småsei til middag
Festmiddag, gallamiddag
middagsavis
SUBSTANTIV
Avis som kommer ut midt på dagen eller på formiddagen
middagsbord
SUBSTANTIV
Bord som en spiser middag ved
Dekke middagsbordet
Sitte ved middagsbordet
nynorskordboka
midd
SUBSTANTIV
Gammalhøgtysk miza ‘mygg’; samanheng med meite
Lite kongrodyr av ordenen Acari(na)
Etter to veker er åma vorten midd
middelpris
SUBSTANTIV
Gjennomsnittspris
middelsol
SUBSTANTIV
Tenkt sol som går langs ekvator med jamn fart og såleis gjev jamlange døgn
middelhøgd
SUBSTANTIV
Gjennomsnittshøgd