bokmålsordboka
møll
SUBSTANTIV
Norrønt mǫlr, egentlig ‘dyr som maler i stykker’
Kollektivt: sommerfugl av arter i flere familier som gjør skade på blant annet klær og vekster
Der møll og rust tærer ((fra Matt 6,20) i denne verden)
Det har gått møll i vinterfrakken
Spinnmøll
møllehjul
SUBSTANTIV
Drivhjul i mølle
mølle
SUBSTANTIV
Norrønt mylna, opphavlig senlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; beslektet med male
(fabrikk)anlegg der en knuser eller maler noe, særlig korn, kvern
Papirmølle, valsemølle
Ordtak:
Det har sine fordeler å være først ute
Den som kommer først til mølla, får først male
Få vann på mølla
Få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før; bli ivrig
Maskin som omgjør arbeid
Tredemølle, vindmølle
Et slags brettspill, mil
møllebruk
SUBSTANTIV
Av bruk
Alt som hører med til en mølle, kvernbruk
nynorskordboka
møll
SUBSTANTIV
Norrønt mǫlr; eigenleg ‘dyr som mel sund’
Sommarfugl av arter i fleire familiar som gjer skade på mellom anna klede og vekstar; mott
Spinnmøll
Det har gått møll i vinterkåpa
Der møll og makk øyder (jamfør Matt 6,20: i denne verda)
møllkule
SUBSTANTIV
Møllmiddel i kuleform
møllmiddel
SUBSTANTIV
Middel mot møll
mølle
SUBSTANTIV
Norrønt mylna, frå seinlatin molina av, latin mola ‘møllestein’; samanheng med male
(fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn; kvern
Papirmylne
Valsemylne
Ordtak:
Det har føremoner å vere først ute
Den som kjem først til mølla, får først male
Få vatn på mølla
Få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde ho enda ivrigare enn før; bli ivrig
Maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
Trømylne
Vindmylne
Slags brettspel; mil