bokmålsordboka
mulig
ADJEKTIV
Lavtysk mogelik, av mogen ‘kunne, måtte’; beslektet med måtte
Som lar seg gjøre, gjennomføre
Reise med minst mulig bagasje
Strekke seg så langt som mulig
Så lite, mye som mulig
Så snart som mulig
Det er ikke mulig for meg nå
Det er teknisk mulig
Det er ikke mulig å høre noe
Som substantiv:
Etter tysk
Politikk er det muliges kunst
Som kan hende eller tenkes
Han spiser nesten alt mulig
Lamper i alle mulige varianter
Mulig det (som reaksjon på en påstand)
Det er mulig, men ikke sannsynlig
Det er mulig at jeg kommer en tur
Mulige matrester skal gis til husdyra
En mulig forklaring
En mulig kjøper
mulighet
SUBSTANTIV
utvei, utveg, eventualitet, sjanse; det å være mulig
Ha mange muligheter
Hun skulle ha alle muligheter for å lykkes
Få mulighet til å reise
å ta båt er også en mulighet
Den muligheten har jeg ikke tenkt på
Er det ingen mulighet for at vi kan bli enige?
Det er en mulighet for at det kan gå i orden
Tenke igjennom alle muligheter
Regne med noe som en mulighet
Mulighetene for avansement er gode
Mulighetenes land
muliggjøre
VERB
Gjøre mulig
muligens
ADVERB
Lavtysk mogeliken
Muligens ikke
Jeg kommer muligens på fredag
nynorskordboka
mogeleg, mogleg
ADJEKTIV
Norrønt mǫguligr, frå lågtysk; samanheng med måtte
Som kan gjerast, gjennomførast, som er råd
Det er ikkje mogeleg å høyre noko
Det er teknisk mogeleg
Det er ikkje mogeleg for meg no
Så snart som mogeleg
Så lite, mykje som mogeleg
Reise med minst mogeleg bagasje
Som kan vere eller hende, tenkjeleg
Det er mogeleg eg kjem i kveld
Det er mogeleg, men ikkje sannsynleg
Han et nesten alt mogeleg
Bruke alle mogelege middel
Nei, kan det vere mogeleg?
Ein mogeleg kjøpar
Ei mogeleg forklaring
mogelegheit, moglegheit
SUBSTANTIV
Det å vere mogleg; utveg, sjanse, råd, von, utsikt
moglegskap, mogelegskap
SUBSTANTIV
Det å vere mogleg
mogleggjere, mogeleggjere
VERB
Gjere mogleg