wordify
bokmålsordboka
sjanse
SUBSTANTIV
Fra fransk ‘utfall, terningkast’, av latin cadere ‘falle’
utsikt, mulighet
Ha gode sjanser til å få seg en jobb
mulighet, anledning
La sjansen gå fra seg
Ta en sjanse, sjansen, sjanser
Våge seg på noe som er forbundet med fare ; jamfør kjangs
sjanse
VERB
Ta en sjanse, våge
sjanseseilas
SUBSTANTIV
(kapp)seilas i svak og ustadig vind
Usikkert, risikabelt foretakende
sjansespill, sjansespell
SUBSTANTIV
Usikkert, risikabelt foretakende
Det er et sjansespill å kjøpe industriaksjer nå
nynorskordboka
sjanse
SUBSTANTIV
Frå fransk ‘utfall, terningkast’ av, latin cadere ‘falle’
Utsikt til å lykkast; grunn til å tru; mogleg eller tenkjeleg utfall; von (I,1 og 2)
Ha gode sjansar i tevlinga
Det er sjanse for at dei kjem
høve
La sjansen gå frå seg
Ta ein sjanse
òg: ta sjansen el. sjansar, våge seg på noko som kan vere farleg
sjanse
VERB
Ta ein sjanse, våge
sjansespel
SUBSTANTIV
Uvisst tiltak, vågeleg påfunn
å spekulere med aksjar er eit sjansespel