wordify
bokmålsordboka
maner
SUBSTANTIV
Fransk manière, av latin manus ‘hånd’, egentlig ‘måte å føre hånden på’, jamfør norrønt manér nøytrum
måte, vis
Gjøre noe på sin egen maner
Feire jul på norsk maner
Framstillingsmåte, stil, særlig om stivnet, tilgjort form
Bruken av fremmedord er blitt en maner hos forfatteren
Særlig i flertall: (konvensjonelt bestemt) oppførsel
Hun eier ikke manerer
Lære seg fine manerer
Ha gode, dårlige manerer
man
SUBSTANTIV
Norrønt mǫn, egentlig ‘hals, nakke’
På hest: lange, tykke hår langs oversiden av halsen, faks
Hengeman, ståman
måne
SUBSTANTIV
Norrønt máni
Himmellegeme som går i bane omkring en planet; drabant, satellitt
Jorden har én måne, mens Jupiter har tretten
Særlig: måne (1) som går omkring jorden
Månen har en middelavstand på 384 402 km fra jorden
Fullmåne, halvmåne, nymåne
Månen er i ne
Minkende, voksende måne
Avtakende, tiltakende måne
Det er tegn i sol og måne (tegn som tyder på at noe kommer til å hende, tegn i tiden)
Se ut som en har falt ned fra månen (se svært forundret ut)
Du milde måne! (se mild)
Mannen i månen
Noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
Han har begynt å få måne
mane
VERB
Mellomnorsk mana, fra lavtysk
påvirke, oppfordre, formane, egge
Mane til ettertanke, forsiktighet, kamp, samhold, utholdenhet
Som adjektiv i presens partisipp:
Et manende blikk
trylle; øve makt over ved besvergelser, påkalle, kalle (fram)
Mane bort skrømt
Mane fram vonde minner
Mane fram spøkelser, ånder
nynorskordboka
maner
SUBSTANTIV
Fransk manière, av latin manus ‘hand’, jamfør norrønt manér n; eigenleg ‘måte å føre handa på’
måte, vis; skikk og bruk
Feire jul på norsk maner
Kunstnarleg framstillingsmåte, stil, særleg om stivna, tilgjord form
Bruken av rim vart noko av ein maner hos forfattaren
Måte å te seg på, åtferd, framferd
Ha gode, dårlege manerar
Lære seg fine manerar
man
SUBSTANTIV
Norrønt mǫn; eigenleg ‘hals, nakke’
Lange, stride hår langs oversida av halsen på ein hest; faks
mane
VERB
Mellomnorsk mana, frå lågtysk
påverke, oppmode, støre, formane, eggje
Mane (nokon) til ettertanke, kamp, samhald
I presens partisipp:
Ei manande tale
Bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar eller teikn; påkalle, kalle (fram); trylle
Mane fram ånder, skrømt
Mane fram vonde minne
Mane bort vonde ånder