bokmålsordboka
satellitt
SUBSTANTIV
Fra latin ‘vaktpost, drabant’
Biplanet, drabant
Månen er en satellitt til jorden
Kunstig himmellegeme
Amerikanerne skjøt opp en ny satellitt i går
satellittsamband
SUBSTANTIV
Telesamband over satellitt
satellittstat
SUBSTANTIV
Mindre stat som er avhengig av en større nabostat
satellittfjernsyn
SUBSTANTIV
Fjernsynssending som blir overført via satellitter
nynorskordboka
satellitt
SUBSTANTIV
Frå latin ‘følgjesvein, livvakt’
Månen er ein satellitt til jorda
Kunstig himmellekam
Sputnik 1 var den første satellitten
satellittfjernsyn
SUBSTANTIV
Fjernsynssending med satellittsamband
satellittoverføring
SUBSTANTIV
satellittsamband
SUBSTANTIV
Telesamband over satellitt(ar)