wordify
bokmålsordboka
lend
SUBSTANTIV
Norrønt lend
Særlig i bibelspråk og i poesi: del av ryggen som ligger mellom brystkassen og hoftebeinet, hofteparti
kryss
lende
SUBSTANTIV
Av land
mark, terreng
Flatlende, gresslende
I åpent lende
Vanskelig lende
lendeklede
SUBSTANTIV
Av lend
Tøystykke som dekker hoftepartiet
lendevirvel
SUBSTANTIV
Hver av flere virvler i ryggraden mellom brystvirvlene og korsvirvlene
nynorskordboka
lend
SUBSTANTIV
Norrønt lend
Særleg i bibelmål og i poesi: del av ryggen som ligg mellom brystkassa og hoftebeinet; veikrygg; hofteparti
kryss
lende
SUBSTANTIV
Av land
terreng, mark
Flatlende
Graslende
Nylende
Steinet, stygt, vanskeleg lende
lendeklede
SUBSTANTIV
Av lend
Tystykke som dekkjer hoftepartiet
lendevirvel
SUBSTANTIV
Kvar av fleire virvlar i ryggrada mellom brystvirvlane og krossvirvlane