wordify
bokmålsordboka
terreng
SUBSTANTIV
Fransk terrain, jamfør latin terra ‘jord’
Lende, (fri) mark
Vanskelig, tungt, åpent terreng
Huset lå fint til i terrenget
Skiterreng, jaktterreng
I overført betydning:
Ligge lavt i terrenget
Også i overført betydning: ikke markere seg, ikke stille seg til for hogg
Vinne terreng
Ha framgang
Tape terreng
Ha tilbakegang
terrengløp
SUBSTANTIV
Kappløp i vekslende terreng
terrengløype
SUBSTANTIV
Løype for terrengløp
terrengsykkel
SUBSTANTIV
Norsk ord for engelsk off-road bike
Solid sykkel med brede dekk og mange gir
nynorskordboka
terreng
SUBSTANTIV
Fransk terrain, av latin terra ‘jord’
Lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
Jaktterreng
Skiterreng
Skogsterreng
Ope, tungt, vanskeleg, ulendt terreng
Huset låg fint til i terrenget
òg i overført tyding:
Det politiske terrenget
Liggje lågt i terrenget
Ikkje markere seg
Område som ein rår over, no berre i overført tyding, i faste uttrykk:
Sondere terrenget (sjå sondere)
Tape terreng
Miste makt, popularitet og liknande
Vinne terreng
Ha framgang, styrkje stillinga si
terrengforhold
SUBSTANTIV
terrengløp, terrenglaup
SUBSTANTIV
Kappløp i vekslande terreng