wordify
bokmålsordboka
kryss
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin av crux ‘kors’
Figur dannet av to rette linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
Stå med armene i kryss (i kors)
Få skiene i kryss
Sette (et) kryss i margen
I musikk fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn
Sette kryss i taket
Markere noe uventet (som en er glad for)
Kryss på linja
Kluss med telefonforbindelsen
Noe som ligner et kryss
Ballen gikk inn helt oppe i krysset (i øvre hjørnet i målet)
Ankerkryss, veikryss
Redskap til å skru av og på bilhjul med
Hjulkryss
Bakre del av kropp på husdyr, lend
Kryssende bevegelse
Gjennomsøke området på kryss og tvers (se tvers)
Det å krysse
Båten gjorde et kryss opp mot vinden
kryss
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Fure oppe og nede på tønnestaver
Redskap til å lage kryss med
kryssbefruktning
SUBSTANTIV
Av kryss
Befruktning der hankjønns- og hunkjønnscellene kommer fra to individer som er ulike i ett eller flere arveanlegg
krysserrakett
SUBSTANTIV
Selvstyrende mellomdistanserakett
nynorskordboka
kryss
SUBSTANTIV
Lågtysk krüse
Rand, spor oppe og nede på tønnestavar
Reiskap til å lage kryss med
kryss
SUBSTANTIV
Lågtysk kruze, frå latin crucem av crux ‘kross’
Figur av to strekar (oftast skråstilte) som skjer kvarandre
Setje kryss i margen på ei bok
Leggje armane i kryss (jamfør kross)
Setje kryss i taket
Markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Noko som liknar eit kryss
Planfritt kryss (sjå planfri)
På kryss og tvers (sjå tvers)
I fotball:
Skyte i øvre hjørne av målet
Skyte opp i krysset
òg i sms som:
gatekryss, vegkryss
Bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr; lend, dov, gump
I musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg; jamfør b
Kryss for f blir fiss
kryssal, kryssavl
SUBSTANTIV
Av kryss
avl der ein parar individ som ikkje er i slekt med kvarandre