bokmålsordboka
ADJEKTIV
Trolig samme opprinnelse som døv
Om lyd: som synes å komme langt bortefra, dempet
dovenpels
SUBSTANTIV
Doven person; dovenpeis
SUBSTANTIV
Av tysk Faultier
Fellesbetegnelse for søramerikansk pattedyr av familiene Megalonychidae og Bradypodidae som lever i trær og beveger seg svært langsomt
Tofingrete dovendyr
Trefingrete dovendyr
SUBSTANTIV
Det å være doven; latskap
nynorskordboka
dov
SUBSTANTIV
Norrønt dǫf
Kryss, lend (på dyr); bakende
dov
SUBSTANTIV
Samanheng med dyvje
Dissande grunn med blaut gjørme under
dov
ADJEKTIV
Truleg same opphav som dauv
Om lyd: døyvd, dempa
dovning
SUBSTANTIV
Lat person, lathans