wordify
bokmålsordboka
døv
ADJEKTIV
Norrønt daufr; beslektet med doven
Som mangler hørsel
Være døv fra fødselen av
Brukt som substantiv:
Blinde og døve
I overført betydning: som ikke tar hensyn til kritikk eller motforestillinger
Være fullstendig døv for motargumenter
Ledelsen er døv for kritikk
Snakke for døve ører
Ikke få gjennomslag for ideene sine
De har gode poenger, men snakker for døve ører
Hele karrieren har hun snakket for døve ører
Vende det døve øret til
Ikke ville høre etter
Typisk deg å vende det døvet øret til
Vi kan ikke lenger snu det døve øret til
døveskole
SUBSTANTIV
Skole for personer med hørselshemning
døvblind
ADJEKTIV
Som både er døv og blind
døvfødt
ADJEKTIV
Som er født døv; til forskjell fra døvblitt
nynorskordboka
dauv, døv
ADJEKTIV
Norrønt daufr; samanheng med doven
Som manglar høyrselssansen
Vere dauv på eine øyret
Brukt som substantiv:
Ei foreining for dauve og høyrselshemma
I overført tyding: som ikkje tek omsyn til oppmodingar
Vere dauv for alle bøner
Leiinga er dauv for kritikk
doven, lite salt; sløv
Dauv smak
Tung (i kroppen); i ulag
Om lyd: hol, dump
Vende det dauve øyret til
Ikkje vilje høyre etter
Typisk leiaren å vende det dauve øyret til
Vi kan ikkje snu det dauve øyret til meir
Snakke for dauve øyre
Ikkje få gjennomslag for ideane sine
Dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
Heile karrieren har ho snakka for dauve øyre
dauveskole, dauveskule, døveskole, døveskule
SUBSTANTIV
Skule for personar med høyrselshemming
dauvblind, døvblind
ADJEKTIV
Både dauv og blind