wordify
bokmålsordboka
kverve
SUBSTANTIV
Ring av vidje eller ståltråd til å stenge grind med
kverve
SUBSTANTIV
Norrønt hverfi i sammensetning
krets, klynge
kverve
VERB
Norr. hverfa
Gå i ring; virvle
Komme av syne, forsvinne
Kverve bort
kverve
VERB
Norr. hverfa
Svinge, dreie omkring
omringe, ringe
fordreie, forvrenge; jf synkverve
nynorskordboka
kverve
SUBSTANTIV
Norrønt hverfi i samansetningar
ring, krins, kverv
I eitt kverve (i ei klyngje; òg overf: område)
Omkverve
kverve
SUBSTANTIV
Ring av vidje eller ståltråd til å stengje grind med
kverve
VERB
Norr. hverfa
Svinge rundt, gå i ring eller boge
Kome av syne, bli borte
Kverve bort
Skipet kvarv i synsranda
Sommaren er kvorven
Minke inn, krympe
Kverve i hop
Bli mindre og mindre
kverve
VERB
Norr. hverfa
I eventyr: gøyme; føre, bere bort
Han kvervde kongsdottera
vrengje, vrenge
Kverve synet
Gjere at ein ikkje ser tinga som dei er
Jamfør synkverve
Kringgå, ringe inne