wordify
bokmålsordboka
kullkaste
VERB
Av kull
Kaste om kull; omkalfatre
Ulykken kullkastet alle planer
nynorskordboka
veltalande
ADJEKTIV
Av vel
ordhag
Ein veltalande agent, politikar
velte
SUBSTANTIV
Av velte
Noko som er velta eller lagt i haug
Rotvelte
Tømmervelte
velteplass
Omsnudd eller nedlagd stilling
ålvelte
velte
VERB
Norrønt velta
rulle over ende; kante
Kua valt i bratta
Steinane valt kant i kant nedover lia
Strøyme, kome fram i stor mengd
Røyken velt fram
Snøen berre valt ned
velte
VERB
Norrønt velta; av velte
Støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor; få til å velte
Velte storstein or åkeren
Grisen velte seg i gjørma
I ordtøke
Ein småting kan ha stor verknad
Lita tue kan velte stort lass
I overført tyding
Velte seg i overflod
Velte spelet, ei regjering
Velte ansvaret over på andre
Intransitivt: rulle over ende; velte
Kua, steinane velte
Intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd; velte
Røyken velte fram
Snøen berre velte ned