wordify
bokmålsordboka
kreditt
SUBSTANTIV
Gjennom italiensk, fra latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit
økonomisk tillit som en person, et firma har
Ha, få kreditt
Kunne få lån
Henstand med betaling
Kjøpe noe på kreditt
Pengehjelp, lån
Få en kreditt på 100 000 kr i banken
ære, ros
Spillerne skal ha kreditt for at de våget å satse
kredittbank
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for forretningsbank
kredittforening
SUBSTANTIV
Sammenslutning av låntakere som har tatt på seg solidarisk ansvar for å få bedre lånevilkår
kredittinstitusjon
SUBSTANTIV
Institusjon som låner ut kapital
nynorskordboka
kreditt
SUBSTANTIV
Gjennom italiensk, frå latin; jamfør kredit og kreditere
økonomisk tillit som ein person, eit firma har; høve til lån
Få kreditt
Kunne vente med å gjere opp gjeld
Utsetjing med betaling; borg
Kjøpe på kreditt
Pengehjelp, lån
Få ein kreditt på 100 000 kr i banken
ære, ros
Spelarane skal ha kreditt for at dei vågde å satse
kreditt-takar, kredittakar
SUBSTANTIV
låntakar
kredittbank
SUBSTANTIV
(eldre nemning for) forretningsbank