bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med borge
Handle, ta på borg
SUBSTANTIV
Norrønt borg; trolig beslektet med berg
(befestet) slott; festningsverk med tårn og ringmur
Borgene ved Rhinen
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘bymann’; av borg
Person med borgerrett i et land; statsborger
Om eldre forhold: innbygger i en by
I nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon eller idémessig forankring
Akademisk borger
Person som er immatrikulert
SUBSTANTIV
Dokument som gir en utlending statsborgerskap
Dokument som viser at en er akademisk borger
nynorskordboka
borg
SUBSTANTIV
Frå l.ty.; smh med borge
Borging, lån
På borg
På kreditt
Kjøpe på borg
Ta på borg
Gå i borg for
Gå god for, svare for
borg
SUBSTANTIV
Norrønt borg; truleg samanheng med berg
Slott bygd som ei festning; festningsverk med tårn og ringmur
Om eldre forhold: utbygd forsvarsverk
borgar
SUBSTANTIV
Frå lågtysk ‘bymann’; av borg
Person med borgarrett i eit land; medlem av ein viss samfunnskrins
I eldre tid: person som høyrde til samfunnsklassa av byfolk; bymann
I nyare tid: person som høyrer til dei velståande samfunnsklassene
Akademisk borgar
Person som er immatrikulert
borgarbrev
SUBSTANTIV
Dokument som gjev ein utlending statsborgarskap
Dokument som syner at ein er akademisk borgar