bokmålsordboka
VERB
Norrønt borga
Garantere, innestå for
Det kan jeg borge for
Et navn som borger for god kvalitet
Ta eller gi på borg
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘bymann’; av borg
Person med borgerrett i et land; statsborger
Om eldre forhold: innbygger i en by
I nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon eller idémessig forankring
Akademisk borger
Person som er immatrikulert
SUBSTANTIV
Dokument som gir en utlending statsborgerskap
Dokument som viser at en er akademisk borger
SUBSTANTIV
Viktig verk eller arbeid som en person har gjort for landet eller samfunnet
nynorskordboka
borge
VERB
Norrønt borga
Gå god for; svare for; garantere
Borge for
Selje, kjøpe på borg; låne
Borge ein noko
borgen
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt borgan; av borge
Gå i borgen for
Gå god (for), kausjonere (for)