wordify
bokmålsordboka
kne
SUBSTANTIV
Norrønt kné
Ledd mellom lår og legg
Få skrubbsår på et kne
Ha smerter i kneet
Krabbe på hender og knær
Være mo i knærne
Ligge på kne i gresset
Bøye kne for
Ikke nå/rekke til knærne
Ikke kunne måle seg med
Hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil
Skjelve i knærne
Være redd
Vann i kneet
Tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Falle på kne
knele
Falle på kne foran alteret
Stå på kne
Ha ett eller begge knærne mot et underlag
Be på sine knær
Be inntrengende om noe
Være på knærne etter noen
Være forelsket i noen
I kne
Med minst ett av knærne mot underlaget
Sige i kne
Hun sank i kne
Til knes
Opp til kneet
Stå til knes i snø
Rekke til knes
Helt, fullstendig
Stå til knes i problemer
Komme/være på knærne
Bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
Tvinge noen i kne
Presse noen til å gi seg
Regjeringen er tvunget i kne
Framside av kne og den nedre delen av låret; jamfør fang
Sitte på kneet til moren
Del av bukse som dekker kne; utposing på buksebein
Bukse med hull på kneet
Det ble fort knær i de nye buksene mine
I botanikk: ledd på stengel
Vinkelbøyd del av noe; bend
Kne på vannrør
Krapp sving på fjord, elv, dal og lignende; smal bergrygg
knebel
SUBSTANTIV
Fra lavtysk , opprinnelig ‘tverrstang’, jamfør norrønt knefill ‘tverrstokk’
Trestykke, tøystykke eller lignende til å stikke i munnen på menneske eller dyr for å hindre det i å gi lyd fra seg
knebel
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
kolv
knebel
SUBSTANTIV
knebelsbart
nynorskordboka
knee
VERB
Falle på kne, bøye kne
Knee framfor altaret
Gå med krokete kne