wordify
bokmålsordboka
stengel
SUBSTANTIV
Tysk, lavtysk egentlig ‘liten stang’
Del av plante over rota som bærer blad og blomst
stengelknoll
SUBSTANTIV
Oppsvulmet del av stengel som inneholder opplagsnæring, for eksempel hos reddik, kålrot og potet
nynorskordboka
stengel
SUBSTANTIV
Lågtysk, tysk eigenleg ‘lita stong’
Del over rota på høgareståande planter som ber knoppar, greiner, blad og blomstrar
stengelknoll
SUBSTANTIV
Overjordisk (til dømes hos kålrot) eller underjordisk (til dømes hos potet) svollen del av stengelen som inneheld opplagsnæring
stengjelyd, stengeljod, stengelyd, stengjeljod
SUBSTANTIV
plosiv