wordify
bokmålsordboka
knele
VERB
Fra l.ty.; besl med kne
Bøye ett eller begge knærne
Knele ved alteret
Gi etter for slitasje eller belastning
Batteriet kneler
kneledd
SUBSTANTIV
Av kne
Ledd mellom lår og legg
kneler
SUBSTANTIV
Av knele
Insekt av ordenen Mantodea, særlig Mantis religiosa, som lever i tropiske og tempererte strøk
nynorskordboka
knele
VERB
Frå lågtysk; samanheng med kne
Gå ned på eitt eller begge kne(a); knee
Knele ved altaret
Gje etter for slitasje eller belasting
Pc-en knelte
kneledd, kneled
SUBSTANTIV
Av kne
Ledd mellom lår og legg