wordify
bokmålsordboka
klakk
SUBSTANTIV
Norrønt klakkr i sammensetning
Liten klatt, plett, flekk
Knast på maskindel eller våpen
Sikteklakk
Fjellknatt på sjøbunnen
klakke
VERB
Beslektet med norrønt klaka ‘låte’
banke, slå, smelle
Klakke og slå med en hammer
nynorskordboka
klakk
SUBSTANTIV
Norrønt klakkr i samansetningar
Liten klatt, klump
Knast på sluttstykket på geværlås
Fiskegrunn, skalle
Fjellknatt eller berg som går i sjøen
Duglaus person
Apparat til å klakke med
klakk
SUBSTANTIV
Av klakke
bank, slag
klakke
VERB
Av klakk
Setje klattar på; sulke til
klakke
VERB
Samanheng med norrønt klaka ‘låte’
banke, slå; smelle
I eldre tid: gjelde med å knuse testiklane