wordify
bokmålsordboka
kjører
SUBSTANTIV
Person som kjører, særlig i sammensetninger bilk-, ølk, råk-, slalåmk-
kjøreretning
SUBSTANTIV
Retning som kjøretøy kjører i
Sitte i kjøreretningen
Påbudt retning for trafikk
Kjøre mot kjøreretningen i en enveiskjørt gate
kjøre
VERB
Norrønt keyra
Manøvrere, styre kjøretøy, maskin eller lignende
Partiet kjørte på helsepolitikken i valgkampen (brukte den som argument, begrunnelse)
Debattantene kjørte opp med stadig nye argumenter (kom med)
Kjøre en film
Kjøre seg fast i søla
Kjøre traktoren i stykker
Kjøre utfor veien
Kjøre inn igjen en forsinkelse
Kjøre hest, hundespann
Kjøre gravemaskin
Lære å kjøre bil
drive
Smelteverket kjører (med) tre skift
Kjøre på for fullt
Kjøre hardt
Også i overført betydning: prøve, drive (noen) hardt
Komme ut å kjøre
Råke ut i vansker
Kjøre noe i grøfta
Også: ødelegge (bedfrift, foretak) økonomisk, vanstyre
frakte, skysse
Kjøre tømmer, stein
Kjøre en hjem
gå, trafikkere
Bussen kjører hver dag
Drosjene kjørte forbi
Reise, fare (med kjøretøy)
Kjøre mot et tre
Kjøre ti mil
Kjøre med toget
Kjøre landeveien
Kjøre forbi, hjem
Skal vi kjøre eller gå?
renne, ake
Kjøre på rattkjelke
Kjøre slalåm
Kjøre over
Også i overført betydning: ta luven fra, valse ned
støte, støyte
Kjøre noe fast
Kjøre kniven i noe
skubbe, kaste
Kjøre en på hodet ut
Kjøre i seg
Sluke mat, drikke
nynorskordboka
køyrar
SUBSTANTIV
Person som styrer eit køyretøy
Rallykøyrar
Truckkøyrar
Person som har til yrke å frakte noko i køyretøy
ølkøyrar
køyr
SUBSTANTIV
Av køyre
Stor annsemd; driving, skunding
Få køyr
Bli driven (til å gjere noko)
I eitt køyr
Utan stogg, opphald
(berre med inkjekjønn) hard festing (med stort pengeforbruk)
Køyret går (festen har starta)
Vere på køyret
feste mykje (ein periode)