wordify
bokmålsordboka
kjele, kjel
SUBSTANTIV
Norrønt ketill, av latin catillus ‘fat’
kokekar (av metall) med skaft eller hanker
Smelt smøret i kjelen
Som etterledd i ord som:
kaffekjele, kaffekjel, kobberkjele, kobberkjel, kopperkjel, kopperkjele
Stor, åpen eller lukket beholder til oppvarming av væske
Som etterledd i ord som:
bryggekjele, bryggekjel, dampkjele, dampkjel
Rundt søkk i terreng
kilde, kjelde
SUBSTANTIV
Norrønt kelda; beslektet med kald
Grunnvann som kommer opp av jorda; oppkomme, ile
En kilde som ikke fryser om vinteren
Hellige kilder
Varme kilder
I overført betydning: opphav, utspring; årsak
En kilde til forargelse
I overført betydning: opphav til kunnskap; informant eller dokument som gir opplysninger
Få vite noe fra pålitelige kilder
Oppgi kildene sine
Historiske kilder
Studere kildene
kildegransking, kjeldegransking
SUBSTANTIV
Av kilde
Gransking av kilde
kildegress, kildegras, kjeldegras, kjeldegress
SUBSTANTIV
Flerårig gress som vokser på våte steder; Catabrosa aquatica
nynorskordboka
kjel, kjele
SUBSTANTIV
Norr. ketill; av lat. catillus ‘fat’
kokekar (av metall) med skaft eller hanker
Setje på kjelen og koke suppe
Som etterledd i ord som:
kaffikjel, kaffikjele, koparkjel, koparkjele, suppekjel, suppekjele
Stor, open el lukka behaldar til å varme opp væske i
Som etterledd i ord som:
bryggjekjel, bryggekjel, bryggjekjele, bryggekjele, dampkjel, dampkjele
Hole eller søkk i terrenget
kjelarmatur, kjêlarmatur, kjelearmatur
SUBSTANTIV
Utstyr til kjel