wordify
bokmålsordboka
kipe
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med kippe
vidjekurv til å bære på ryggen
kiper
SUBSTANTIV
Fra lavtysk , av küpe ‘tønne’
bøkker
kipen
ADJEKTIV
Beslektet med nynorsk kipe ‘hoppe, vimse’; beslektet med kippe
kåt, munter, yr
Være glad og kipen
nynorskordboka
kipe, kip
SUBSTANTIV
Frå l.ty. , smh med kippe
vidjekorg til å bere på ryggen
kipe
VERB
Samanheng med kime
hoppe, vimse
Kipe seg
Vere kåt
kiper
SUBSTANTIV
Frå lågtysk , av küpe ‘tønne’
bøkkar
kipen
ADJEKTIV
Av kipe
kåt, munter, yr
Kipen hest
Kipne karar