wordify
bokmålsordboka
kippe
SUBSTANTIV
Norrønt kippi
knippe, bunt
Et kippe fisk
kippe
VERB
Norrønt kippa
Slenge, vippe
Kippe fisken opp i båten
Få av eller på seg (klær eller sko) i en fart
Kippe på seg skoene
Kippe av seg tøflene
Om skotøy: gli opp og ned langs hælen når en går
Skoene kipper
kippers
SUBSTANTIV
Fra eng., opprinnelig ‘hannlaks’
Flekt, saltet og røykt sild
nynorskordboka
kippe
SUBSTANTIV
Norrønt kippi
knippe, bundel
Eit kippe fisk
kippe
VERB
Norr. kippa
Rykkje til seg; dra litt fram
Få på seg el av seg (klede eller sko) i ein fart
Kippe av seg tøflane
Kippe på seg skoa
Om skotøy: gli opp og ned langs hælen når ein går
Skoa kipper
kippers
SUBSTANTIV
Frå eng., opphavleg ‘hannlaks’
Flekt, lettsalta og røykt sild
kipperseksport
SUBSTANTIV