wordify
bokmålsordboka
yr
SUBSTANTIV
Av yre
Tett nedbør med ørsmå regndråper (eller snøfnugg)
Det er spådd tåke, regn og yr
yr
SUBSTANTIV
Av yre
mylder, vrimmel
Et yr av maur
yr
ADJEKTIV
Uvisst opphav
oppspilt, stemningsberust
Være yr av glede
Være yr og vill
yrhet
SUBSTANTIV
Det å være yr vill, løssluppen livsglede
nynorskordboka
yr
SUBSTANTIV
Av yre; samanheng med ur
Fint regn (til dømes or skodde), duskregn
Regnyr
Regn som syner seg langt borte, små byer i himmelleitet
Fint snøfall
Snøyr
yr
SUBSTANTIV
Av yre
mylder
Det er som yret i ei maurtue
Små kvervlar i sjøflata etter ein fiskestim
yr
ADJEKTIV
kåt, vilter; vill, galen, laussleppt; fortumla
Hesten var yr
Ein yr ungdom
Ein yr ungjentelått
Yr av glede
Han vart så yr og rar i hovudet
yre
SUBSTANTIV
Av yre
Stor hop eller dunge