wordify
bokmålsordboka
inderlig
ADJEKTIV
Av dansk inderlig, jamfør norrønt innarliga ‘langt inne’
oppriktig; ekte, ærlig
Et inderlig vennskap
Et inderlig ønske
Brukt som adverb: veldig; ordentlig,
Det vet du så inderlig godt
Nå er jeg så inderlig lei
inderlighet
SUBSTANTIV
Det å være inderlig, oppriktig
Han talte med stor inderlighet
nynorskordboka
inderleg
ADJEKTIV
Av dansk inderlig, jamfør norrønt innarliga ‘langt inne’
oppriktig; ekte, ærleg
Ein inderleg venskap
Eit inderleg ynske
Brukt som adverb: særs; veldig
Det veit du inderleg vel!
Det gjorde så inderleg godt!
Eg er så inderleg forbanna!
inderleggjering
SUBSTANTIV
Det å gjere (kjensle og liknande) djup og levande