wordify
bokmålsordboka
hilse
VERB
Norrønt heilsa; beslektet med hel; heil; hell og helse
ønske vel møtt eller farvel med ord eller håndbevegelse
Jeg hilste så vidt på henne i byen i dag (sa god dag og vekslet noen ord)
Du må stikke innom og hilse på oss en dag (besøke oss)
Hilse med hånden til lua
Hilse i hånden
Den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn
I hyllende, ærbødig tilrop, nå sjelden:
ønske, by velkommen
Hilse velkommen
Vær hilset, konge!
motta
Mange hilste forslaget med glede
Bli hilst med sterkt bifall
Overbringe en hilsen
Jeg skulle hilse og si takk for lånet
Jeg skal hilse (deg) fra mine foreldre
Hils alle kjente
Brukt ironisk:
Du kan hilse og si at dette vil vi ikke vite noe av
Brukt forsterkende:
Jeg skal hilse og si det gikk unna!
hilsefot
SUBSTANTIV
hilsen
SUBSTANTIV
Det å hilse
Militær hilsen
Gjengjelde en hilsen
Flaggborgen ble senket som en siste hilsen
ønske om hell og lykke; helsing
Sende noen sin hilsen
Overbringe en hilsen
Med vennlig hilsen …
hilseplikt
SUBSTANTIV
Plikt til å hilse, særlig om å gjøre honnør for en overordnet i militæret
nynorskordboka
helse
SUBSTANTIV
Norrønt heilsa; samanheng med heil og hell
(vanleg) god fysisk (og psykisk) tilstand, friskleik, kraft
Få, ha helsa
Miste helsa
Det gjekk på helsa laus
Slit det med helsa (fast vending når ein gjev bort noko til bruk)
Fysisk (og psykisk) tilstand; konstitusjon
Ha dårleg, veik, god helse
helsebot
Det er helse i kvar drope
helse
SUBSTANTIV
Norrønt helsi; av hals
halsband, halsring
helse
VERB
Norrønt heilsa; samanheng med heil og hell
Ynskje god dag (kveld) eller farvel med ord eller rørsle
Han tok av lua og helste da han kom inn
Helse «god kveld»
I militærstell: gjere honnør
Soldaten helste med handa til lua
Helse på nokon
òg: presentere seg for (nokon)
Bere fram helsing (til)
Eg skal helse (deg) frå Per
Hels heim!