wordify
bokmålsordboka
hals
SUBSTANTIV
Norrønt hals
Legemsdel mellom hode og kropp
Falle en eller hverandre om halsen (gi sin varme støtte, bli venner igjen)
Kaste seg om halsen på en
Legge armene om halsen på en
Strekke hals
På sin hals
Med liv og sjel
Gå på med krum hals
Gå ufortrødent på, med stor energi
Vri halsen om på
Drepe, gjøre det av med en med vold
Over hals og hode
(etter tysk) raskt og uten forberedelse, hodestups
Få på halsen
Bli utsatt for
svelg, strupe
Få, sette noe i halsen
Fukte halsen
I overført betydning:
Synge av full hals
Stå med gråten i halsen
Kors på halsen!
æresord!
Gi hals
Om hund: gjø; også: kaste opp
Få/ha opp i halsen
Være lei av, ha fått nok av noe
Sette latteren i halsen
Plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
Del av klesplagg som skal dekke halsen
En genser med høy hals
Skjorta er for trang i halsen
Noe som ligner hals (1)
Halsen på en gitar
Flaskehals, kjellerhals, lårhals, tannhals
Smalt parti
Myrhals
Den smalnende delen fram mot forstavnen på båt
Sitte framme i halsen
(tau, talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
Seile med vinden inn fra babord
Ligge for babords halser
kar, fyr
En hard hals
I sammensetninger:
Løgnhals, skrikhals, slukhals, våg(e)hals
halsbrann
SUBSTANTIV
Svie og brenning i hals og spiserør (på grunn av oppstøt av mageinnhold)
halsbyll
SUBSTANTIV
Byll på grunn av betennelse i bindevevet rundt halsmandlene
halsbånd, halsband
SUBSTANTIV
Bånd til å ha rundt halsen som pynt
Diamanthalsbånd, perlehalsbånd
Reim, lenke, ring til å ha rundt halsen på dyr, særlig hund
nynorskordboka
hals
SUBSTANTIV
Norrønt hals
halsarterie
SUBSTANTIV
halspulsåre
halsband
SUBSTANTIV
Juvel- eller perlesmykke til å bere kring halsen
Diamanthalsband
Perlehalsband
Reim, lekkje, ring til å ha rundt halsen på dyr
halsbarm
SUBSTANTIV
Av barm
Fremste, nedste hjørne på segl